Fysiske kontakter til besøkende fra planeten UMMO.

14 lysår vekke ved solen/stjernen Wolf 424 | p-pointNorsk om denne kontakten

link til vitenskapelig materiale fra en fransk vitenskapsmann (Jean-Pierre Petit, French Astrophysicist) som kom inn på denne saken i 1976 - men merk at språket er delvis dårlig skriftlig engelsk  | nyere artikkel på norsk nyhetsspeilet om denne kontakten  | audiobook mp3 on this text  - 6 parts a 30 min  downloadable by rightclick + save as

link to the letter from the family that had the Ummo-people as housevisitors -  down | partly in sound-mp3 | intro p-point | Audio mp3 on part 1/intro |

Hvem er disse ummittene?link til oversettelse av art.til norsk på det

bildet er fra 1967 da UMMO'ene forlot jorden midlertidig (av frykt for evt. atomkrig i midtøsten-krisen) og flere uavhege tok bilder ved denne anledning - teksten under er delvis på dansk - fra det tidligere danske tidsskrift UFO-ASPEKT

Denne rapport påstås at være efterprøvet af flere videnskabsmænd, Den skal være bygget på informationer, meddelt på en mærkelig måde gennem seks væsener fra en planet i vor galakse, som de kalder "Ummo". Disse væsener landede først i Alpes des Basses i Frankrig d. 28. marts 1950. De begyndte straks at studere vor civilisation, vore vaner, sprog og politik m. m. Beretningen her er gengivet af Antonio Ribera, dengang de var i Barcelona. En morgen havde Ribera (bildet her - samt boken hans om saken)

 

 ...en telefonsamtale med en "Julian Delgado", som boede i Madrid. 

De blev enige om at mødes i Barcelona. Delgado viste sig at være en ung mand med en behagelig væremåde, men noget nervøst anlagt. Han forklarede', at han havde kontaktet Ribera, fordi han havde læst hans bog om flyvende tallerkener. Han fortalte videre, at en ven, konstruktøren Enrique Villagrasa Nova, som også var fra Madrid, havde oplyst, at han havde haft lange samtaler med rumvæsener, som havde ringet ham op og tilbudt at sende rapporter inden for hvilket som helst teknisk område.

Nogle dage senere ville Villagrasa så pr. post modtage maskinskrevne rapporter over det, han havde ønsket under telefonsamtalen. De var skrevet på folio-ark, og hver side var forsynet med et mærkeligt segl, mærket med et tommelfingeraftryk fra et af væsenerne, samt et specielt symbol, som fandtes på undersiden af deres rum-skib. Symbolet ligner det astrologiske tegn for Uranus. Ribera påstår, at han gradvis begyndte at forstå de forskellige dele i dette mærkelige puslespil. I 1965 åbenbarede en gruppe på tyve personer sig, hvoraf de fleste boede i Madrid, to i Barcelona, en i Valencia samt også en i Bilbao. Alle havde modtaget ejendommelige rapporter fra "Ummo" med posten. Denne gruppe mennesker viste sig at udgøre et tværsnit af befolkningen og repræsenterede liberale aktiviteter; en velkendt forfatter, en ingeniør, en ung dame som var ansat ved USA's ambassade, en telegraftjenestemand som er kendt for sine ruminteresser, en advokat og mange andre. Selvfølgelig modtog også Ribera og hans ven Rafael Farriols breve fra "Ummo".(se bildet under- han var medforfatter til boken avbildet over) 

Nu begyndte Ribera og Farriols at undersøge UFO-observationer, som fandt sted over Madrid d. 6. februar og den 10. juni 1967, og som sandsynligvis havde påvirket dem, da de skrev en bog om hændelsen. Det var ejendommeligt, at adskillige dage før hændelsen havde de mystiske mænd fra "Ummo" meddelt tre korrespondenter i Madrid om rumskibets ankomst d. 10. juni, korrekt dato og med landingstedet angivet. Det ventede rumskib, med Uranussymbolet - klart synlig for enhver - udførte indviklede manøvrer over San Jose de Valderes og landede kort efter på gården Santa Monicas marker, hvor ca. 40 personer var blevet tilkaldt som vidner.

En professor, Fernando Sesma, som havde fået Ummo-materiale, skrev en bog om hændelsen. professor Fernando Sesma

Ribera og Farriols kunne senere bevise, at bogen indeholdt fakta, som var udgivet af Ummo-væsenerne, tekst og tegninger, af hvilke nogle af dem var virkelig ejendommelige.

En detaljeret beskrivelse er formidlet af Villagrasa til Ribera angående telefonsamtalen med en mand fra Ummo. Dette fandt sted d. 28. november 1966 og varede ca. to timer, fra kl. 23.50 til 02.15. Den mystiske stemme talte tydeligt og uden fremmed accent, og han kunne umiddelbart besvare alle spørgsmål med stor præcision. Spørgsmålene berørte alle områder, såsom: historie, videnskab, arkæoiogi, teknologi m. m. Det virkede, som om den fremmede læste svarene op af et leksikon. Villagrasa fik indtryk af at tale med en datahjerne . . . Villagrasa var ikke alene om at have disse samtaler. En politibetjent havde en lignende samtale. Det mest besværlige var imidlertid, at kontakten kun kunne formidles fra den ene side. Det var altså umuligt at få kontakt med dem, for man måtte vente på samtalen.

Visse af Sesma-gruppens korrespondenter havde fået meddelelser om emner som:

  • den biogenetiske baggrund for alt liv i Kosmos,
  •  beskrivelse af "Ummo-kraften", 
  • Ummos sociale struktur, 
  • oversigt over jordisk psykologi, 
  • teorien om et nyt syn på rummet, 
  • o.s.v. 

 

Visse rapporter lå på et højt videnskabeligt plan, som f.eks. forklaringen på årsagen til mutationer mellem forskellige væsener, som kan udvikles i Kosmos. De gav også et billede af rummet grundet på ikke-jordisk fysik, og de berettede, at mange af vore opdagelser inden for elementær- partikelfysikken er de rene vildfarelser.

En dag modtog alle et brev fra en mand, der præsenterede sig som trykker. Han havde averteret (annonsert) om kopiering og trykking i et blad. Nogle dage senere fik han besøg af to mænd med skandinavisk udseende. De sa de var danske læger og ville diktere videnskabelige rapporter. De betalte et forskud på 1000 pesetas. Den ene "læge" dikterede, og alt gik godt, indtil han sagde: "Vi kommer fra den kolde planet Ummo, som ligger 14,6 lysår herfra". Trykkeren troede nu, at de var mentalt syge, men hans tanker ble lest, og "doktoren" sagde: "Frygt ikke. Det, jeg dikterer, er sandt, og jeg kan bevise det". Han tog en lille kugle op af sin lomme, og den placerede han i luften imellem sig og trykkeren, hvor den forblev svævende. Derefter sagde han: "Undskyld vi nævner noget fra dit privatliv, men du vil få en scene at se, som skete på dit kontor i går mellem dig og din kone". Hustruen havde sagt, at hun ikke syntes om de ejendommelige kunder, da hun troede, at de var spioner, og bad manden tilkalde politiet. Efter denne demonstration forble trykkeren taus og gjorde ikke flere indvendinger.

En af modtagerne, en professor i medicin ved Madrids Universitet, bad en af opringerne om at besøge sig i hjemmet for at diskutere medicin. Ummo-manden undslog sig, men sagde, at han ville låne professoren et lille apparat, som man så ville hente senere. Pakken med apparatet kom, og den bestod af en lille firkantet æske med metallisk udseende, mat sort i farven og med fuldkommen glatte sider. En af overfladerne havde en gennemsigtig skærm, således arrangeret, at der ingen kant var synlig i overgangen. Der var instruktioner om, hvorledes man ved at udtale visse vokaler i en bestemt orden aktiverede mekanismen.

Professoren, som frygtede en eksplosion, vægrede sig ved at afprøve apparatet hjemme, men tog det med til laboratoriet for at være alene med eksperimentet. Han satte et farve TV-kamera op for at indspille alt. Så udtalte han vokalerne. Umiddelbart efter oplystes skærmen, og professoren fik en biologisk prøve at se, forstørret, i farve og mærkeligt nok visende det en levende neuron eller nerve. Han filmede alt og fik histologiske prøver at se i apparatet. Nogle dage senere, som aftalt, blev æsken afhentet, men filmen findes stadigvæk.

 

HVORDAN FANT DE JORDEN OG HVEM ER DE?

Hvorledes kunne Ummo-væsenerne opdage vor planet? Fra en rapport til Sesma siger man: "I året 1950 landede vi på en kold stjerne (klode) kaldet Ooyaa (altså jorden her). Cirka 2 år tidligere havde vi opfanget et svagt signal med 413,44 Mz. frekvens, som vi ikke kunne dechiffrere. Den var udsendt i 1934". Efterforskninger som Ummoene selv foretok når de var ankommet jorden- fortæller at dette signal udsendtes af et norsk skib ved New Foundland under videnskabelige eksperimenter med høje frekvenser og ionosfærereflektioner. Signalet udsendtes mellem den 5. og 7. februar 1934.

Hvilke og hvem er disse væsener, og hvorfor besøger de os?  

De hævder, at de er fra et fast himmellegeme, hvis geologiske fremtid (?) adskiller sig fra Jordens. Dens afstand er ca. 14,5 lysår fra vor sol, men det tog dem kun 9 måneder at nå hertil. (Det må her innskytes at det ut fra den forskning som jeg har gjort i de forskjellige kosmiske besøkeres teknikk – ser ut til at denne UMMO-rasen enda har en relativ primitiv teknikk vedr. reiser i rommet. F.eks. hadde de enda ikke utviklet teknikk til såkalt treghetskompenserte fartøyer – og derfor må de "rent mekanisk" lage støtabsorberende moduler i skipet for at mannskapet skulle tåle de voldsomme g-belastninger som denne type "flyging" skapte – se evt den engelske hoved side om UMMO-kontaktene og linken videre. R.Ø.anm.).

De er ekstremt telepatiske og de kjenner SJELENS eksistens og en høyeste kosmisk GUD. Når barna når alderen av 14 år, forlater de sine familier og tilknyttes skoler hvor de opplæres i mange profesjoner. Ummitene sier å kjenne og praktisk kan utnytte bruk av ti dimensjoner.

Skjønt de av utseende er svært lik jordmenneskene, så er en markant forskjell at deres fingrer er svært følsomme for lys, trykk og andre former for stråling. Av denne grunn er det fx vanskelig for dem å benytte våre typer av lysbrytere.

De mener også å kjenne de subatomare partikler som våre vitenskapsmenn stadig "oppdager" – de vet de er illusjoner, og at disse kun er bestemte bølgemønstre. De fenomener som vitenskapsmennene oppdager er resultater av de bølgebevegelser som den fundamentale "partikkel" som de kaller 'ibozoo uu' skaper i de tre forskjellige posisjoner/dimensjoner. (les om noe tilsvarende på norsk i "en alternativ kosmologi" av Tore Alfstad som kaller disse mikropartikler for "mikroider"- jeg tolker iallefall dette å være samme "sak"-rø). Etter deres beskrivelser "skaper eller definerer" denne IBOZOO UU med sine "aksebevegelser" det som vi kjenner som stoff, energi og masse, og andre typer av stråling.

I henhold til ufologisten Antonio Ribera, som har sett tegninger av flere nyttige oppfinnelser som er lagd av Madridgruppen – skal de ha lagd en ny type av høydemåler, en lydopptaker uten bevegelige deler (dette finnes nå – 30år senere – også i salg her på Jorden - men om denne digitale opptager bygger på Ummoenes systemer vites ikke). Videre komputere basert på titanium crystaller som lagret informasjonen på et atomart nivå (-altså med en gigantisk lagringskapasitet i forhold til de beste datamaskiner som nå ved årtusenskiftet finnes her på Jorden). Disse innretninger har gjort Ummo’ene istand til å samle store mengder informasjon om en masse felter fra vår Jordiske sivilisasjon.

De forklarede også, at vort syn på Universet er alt for enkelt og ikke svarer til virkeligheden i Kosmos. I rummet findes der "viklinger" eller "kurver" som, når de isodynamiske omstændigheder er de rette, giver mulighed for at foretage interstellare rejser over et tidsrum, som er utrolig for vore videnskabsmænd. Deres fartøjer siges at kunne antage dimensionsforandringer, som medfører, at de kan foretage en genvej uden at følge samme spor, som lyset gør. "Oahspe", den kosmiske bibel, viser os dette.

De kalder deres sol for "Iumma", og de giver os teknisk viden om deres klode, dens gravitation og inklinationsplan etc. De forklarer den geografiske struktur af deres verden, som er helt anderledes end vor. De har mange kemikalier i lighed med vore og et område, som indeholder store diamantfelter. Der findes vulkansk aktivitet. De har et kontinent med øer, som optager 38% af planetoverfladen. Atmosfæren ligner vor. De har svært ved at overføre den tekniske info til os på grund af vore grove instrumenter. De påpeger også, at - ifølge vor astronomi - kan stjernen Wolf 424 være deres sol. Den har voldsomme ændringer i sitt magnetfelt, men deres planet-atmosfære er ioniseret til beskyttelse mod dette, så de ikke får så mange mutationer, og de har en mindre fauna end vi. Deres sols aktivitet har gjort, at de ikke kan anvende radio frekvenser på samme måde som vi. De må bygge kæmpespoler for at bevare elektriciteten.

Ummo-besøkerne hadde med bekymring iakttatt utviklingen i Midtøsten i 1967, og hadde kalkulert med at det kunne komme i bruk atomvåpen i denne konflikten. Ut fra dette må de ha funnet ut at Israelerne allerede på dette tidspunkt hadde utviklet atomvåpen. Derfor forberedte de en rask evakuering fra Jorden i denne forbindelse. Og det samme skjedde under konflikten i samme område i –73, og denne gang vokste konflikten slik at de virkelig valgte å forlate Jorden for en periode på fire år – før de kom tilbake for å fortsette studiene av Jorden – men denne gang i en redusert skala.

 

DE INFORMASJONS-BREV DE UTSENDTE

Videre følger oversatt noen få utdrag fra noen av de mange brev som Ummoene sendte til noen utvalgte mottakere og jeg føler at slik de formulerer seg, er de mer fokusert i det ytre, eksoteriske syn på LIVET:

"Vi forstår at det eksisterer utallige strukturer av levende vesener – hvis form og funksjoner er genetisk hemmet fra deres forgjengere – ser ut til å avhenge av to særlige betingelsesfaktorer: de fysiske og det økobiologiske miljø. Men på den andre siden også forandringer i de nukleine syrer, ved virkninger av mikrofysiske elemeter – forårsaket av stråling etc.

Den svært rike og komplekse fauna som vi har funnet på Jorden – er langt mer variert enn på Ummo. Og mennesket tror gjerne at det finnes helt avvikende vesener - ofte monsteraktige på andre kloder. Men dette er langt fra virkeligheten. For på de kloder som vi har utforsket med den samme sammensetning av atmosfære, masse, etc. er det bare små forskjeller hos de vesener som der finnes. Altså små forskjeller (mellom/til oss/dere) hva angår ytre størrelse, organutvikling, kraniestørrelse, hjerneoverflaten etc.

Vi har kriterier for å skille den tenkende menneske fra de mer "underordnede" dyr, selv om disse sistnevnte har karakteristikker som minner om menneske-primater..."

 

Ellers litt om livet på Ummo

Under den første fasen i livet for barna på Ummo, er de fra foreldrene betrodd med deres pubertets- eller halvvoksne trening. Men fra 13,7 år, blir hva i materialet uttrykkes som "patria-potestas" (begynnende seksuelt bevissthet?) - og de blir da overført til et spesielt "råd" på Ummo. De unge – gutter og jenter – blir da transportert til større skoler eller læresentere, som er hele byer utstyrt med alle mulige hjelpemidler for å lette den enkeltes integrering i klodens sosiale mønster. Skolen er en modell for Ummos ytre liv. Modningen av barna blir sjekket mot de normale mentale mønstere, og dette og den øvrige undervisning blir fulgt opp av foreldrene gjennom lyd-og visuelle systemer. Denne undervisning blir optimalt tilpasset hvert enkelt barns evner og interesser. Den seksuelle "utdannelse" ansees som et fag på Ummo. "Vi har aldri sett det som et tabu i den sosiale struktur slik som på Jorden".

Men denne type av utdannelse har aspekter som er forskjellige fra de som er kjent på Jorden. Selv om alle restriksjoner i den visuelle presentasjon av de kroppslige aspekter i en slik prosess ville bli ansett som absurde, så forårsaker de en besynderlig følelse av blyghet i studentene (det samme gjelder vel for ungdommer i den alderen i mange land her på Jorden). Kroppen fri for klær kan bare vises for den fremtidige ektefelle! (det kan virke som de er noe puritanske!) Men som en straff kan de bruke tvangsavkledning av ungdommene i de andres påsyn! Dette ses som en stor ydmykelse. Før hadde de offisiell avkledning som avstraffelsesmetode – der den nakne måtte stå en tid på "utstilling" i alles påsyn.

Kvinnene dekker alltid sine bryster. Lår, armer, hals, hender, føtter og lepper er ikke erogene soner som hos jordmennesker – så kyss har ingen betydning! De seksuelle organer, og underlivet for øvrig er de mest følsomme områder. 

DE sa selv: "Vi fra Ummo har en kropp som er meget lik jordmenneskers. (Sannsynligvis er de fra det samme genetiske slektstre som jordmennesket - "sådd" fra den LYRANSKE slekt - som også PLEIADERNE er. Muligvis fra en av de utvandringer som skjedde for ca.230.000 år siden. R.Ø.anm.)   "Dette er logisk hvis du forstår at de biogenetiske lover er gjeldende i hele universet, og at når miljøet er analogt, så finnes det få variasjoner i den biologiske struktur. Derfor er vi ikke mennesker som du kaller montere. Bare få anatomiske forskjeller skiller oss fra dere. Enkelte av oss har struper med forkalkninger – men vi kan erstatte dette med kunstige og vi kun kan bruke telepati.

Vår rase er eldre enn deres, og har nådd et høyere nivå i sivilisasjonen. Vår sosiale struktur er forskjellig. Samfunnet blir "styrt" av fem medlemmer som er valgt gjennom psykososiale evalueringer. Våre lover blir regulert i henhold til den konstante "sociometric measurements" over tid (sociometric measurements- finner ingen eksakt betydning av dette. R.Ø.anm. ). I overensstemmelse med dette er vårt økonomiske system forskjellig. Vi kjenner intet til penger på den måten som på Jorden – alt går gjennom elektroniske hjerner. Varer til normalt forbruk har knapt verdi fordi deres rikelige produsjon langt overgår etterspørselen.

Vårt samfunn er dyptgående religiøst. Vi tror på en skaper (WOA) eller Guddommen og vi har vitenskaplige argumenter for eksistensen av det du ville kalle sjelen. Vi gjenkjenner en tredje faktor som forener den til kroppen og den er sammensatt av atomer av krypton.

Våre skikker er også forskjellige fra deres. Vi har kun en (menneske-) rase og antallet av dyrearter er ikke så mangfoldig som på Jorden.

Vi har ingen hensikt å innblande oss i den sosiale utvikling på Jorden av to årsaker. 

  1. En kosmisk lov forbyder dette å ta ansvaret fra andre - som skal vokse gradvis naturlig av seg selv. 
  2. En offisiell intervensjon ville også skape omfattende sosial turbulens – og vi ville heller ikke kunne studere Jordens utvikling slik den er og utvikles videre naturlig. Våre forsiktige forsøk på kommunikasjon slik vi her gjør med deg, vil ikke skape oppstyr – fordi vi forutser den naturlige skepsis som dette vil bli oppfattet med.

***************

BREVET FRA DERES "SEKRETÆR"

Tilslutt skal det refereres et brev som Villagrasa (etterforskeren i denne saken) fikk fra en skribent. 
Altså via en av de som maskin-skrev de brev som disse Ummo-besøkerne hadde leid ham for å gjøre. De hadde selv så følsomme fingertupper at det å betjene en skrivemaskin av jordisk format ble for "grovt" for fingrene/fingertuppene deres. Derfor leide de folk til å skrive det de dikterte. Jeg har ikke lest hvordan de "skaffet penger til dette" - men da de ellers beskriver teknikk til å ATOMKOPIERE alle mulige gjenstander, så var det sikkert en enkel sak å "kopiere" pengesedler som de kunne betale med.

Det var disse brev - nevnt over - som ble sendt forskjellige personer slik det er beskrevet tidligere. Brevet ble mottatt av Villagrasa den 6.juni 1967. Det beskrev hvordan Ummo-gruppen som hadde vært på Jorden – skulle hentes tilbake til deres hjemplanet – og i den forbindelse overnattet de hos denne "sekretæren" som de hadde tatt kontakt med. Årsaken til at de dro seg vekk fra Jorden var som før nevnt at de forutså at den spente situasjonen i Midtøsten på dette tidspunkt - kunne utvikle seg til et atomhelvete på Jorden.

 

Brevet fra den innleide maskinskriveren/"sekretæren":

p-pointNorsk

"….det jeg har opplevet overgår alt som det går an å forestille seg – selv om mange vil tro jeg er gal. Men også min kone – som inntil for få dager siden trodde de var spioner, har måttet innrømme at dette har skjedd….

I løpet av den måned siden jeg skrev til deg sist er det skjedd nye ting. (resten er foreløpig ikke oversatt - kun enkelte "vanskelige" ord –oversettelseshjelp søkes!! hele brevet finnes i det eng. org.matr. for Ummo - her er noe kopiert inn):

….on account of all this, my brother- in-law, who had been told what was happening, had a quarrel with me because he thought the affair could get us into serious trouble, but when they don't give any reasons, I don't accept advice, so I answered by asking him to tell me what kind of trouble could happen to me. Because when I type things they dictate to me, I am not doing anything against the law. The truth is that he was more scared than I was, because he finally became convinced that they were telling the truth in saying they came from UMMO.

But from having dealt with them I am convinced they are the best people I have ever seen in my lifetime. We of Earth would like to be as free of malice (ondskap) as they are, and so understanding and impartial in comprehending (objektiv i forståelsen av..) the most intimate things. Just to hear the gentleness and earnestness with which they reprehend and say things, makes their portrait. And don't think they are fools; even when they glance at you, they seem to be looking through you….

But toward the close of last year they dictated some things to me in which they said to one of their correspondents that one of their interplanetary ships was going to come between Janary and May.

In fact, on a visit from two of them on Sunday, 14 May, I noticed that something was in the wind because they dictated a letter that amazed me because it was a commercial letter going to Australia, requesting information about thermacoustic insulating (Varme-isolasjons-paneler) panels. They had never dictated anything like this. The most curious feature was that they brought some sheets and a stamped envelope with the name of a Madrid commercial firm specializing in the decorating of commercial premises. (out of curiosity I went to that address and know that it is an architect we had never written before.)

Besides, they began coming to the house with more assiduity (iver) to dictate things of a scientific nature, but on the other hand they were paying less attention to this matter because a recently written report was reviewed by their superior, named DEI 98, who had ordered me to mail it immediately. Now, for a change, they are dictating more things, and they gave me a sort of agenda of instructions by which to mail them out at greater intervals on different dates to each person. For example, something I sent you about a mathematical problem of the IBOZOO UU (subatom-"particle") - I had been keeping longer waiting for the date marked down for it

On Corpus Christi Day they phoned for me at 11:00 in the morning. I was not in and my wife answered. They said they would call again at two. The gentleman in charge of them, DEI 98, came to the telephone and asked if he could talk with my "YIE" (they call wives YIE) and me at six in the afternoon about a matter that was important to them. I said yes, and worriedly consulted my wife on it because he insisted that there be no one else in the house at that time besides us.

At that hour DEl 98 arrived with another gentleman I did not know, and whom he introduced to me as IAUDU 3. This gentleman did not utter a word. We gathered in the dining room and DEl 98 told my wife and me they were expecting - by 31. May or perhaps a bit sooner - one of their ships which would land in Madrid and for this reason many of "their brothers" (they call each other brother although they are not blood relatives) had come to Madrid. They wanted from us what they called a great favor (tjeneste). He said that on the following day the lady who was the superior or chief of all the Ummites who were here on Earth, would arrive in Madrid. He said she was coming from Singapore via London and that they had begun to study the matter of her lodging (losji), and preferred to spend the night in a private home rather than in a hotel, subject (med forbehold om..) to acceptance of the plan by my wife and me- but begging us not to feel the slightest obligation (forpliktelse)and if we forsaw any inconvenience (uleilighet)or felt any fear about it, to tell them in all frankness (åpenhet).

My wife hurried to say yes, but that she felt embarrassed (brydd) because our house lacks the comforts of a hotel; however, she said she (the visitor)could sleep in our double bed and we would either make ourselves comfortable in the sofabed or else, if necessary, we would go to my mother-in-law's home. I for my part said the only preoccupation (opptatthet)was finding an explanation in case the concierge (?)found out, although it would really be no big problem because we could say, for example, that they were friends we met on our vacation in Malaga, of Swedish nationality. DEI 98 explained that the persons who would overnight would be two women YU 1, daughter of AIN 368, and another "sister" who, as I will explain, must have been at the same time her secretary and maid (I'll tell you shortly, because we had time to talk with her), and he also told us something that astounded us: That in no way would she sleep in our bed while we lay down out here; that we should choose an available room for her and she would sleep on the floor! And that her companion would not be sleeping while her superior was doing so.

On 26 May at seven in the evening - came ASOO 3 son of AGU 28 (whom I already knew because he had dictated things to me for various people) along with the same silent gentleman of the day before. They carried an average leather suitcase, very modern and of medium size, which we believed would be the things of the two ladies who were to come. They chatted with us after asking to look at all the rooms. They said they were waiting for nightfall in order to do something. Their Superior would arrive around ten-thirty. We also learned that in the street "several more brothers" were waiting. They did not want to accept anything but water.

It was getting dark when they asked us to turn off the light in the dining room and to open up the balcony (balkongdør)wide. The one who did not speak Spanish remained seated motionless with his eyes closed as if hypntized, and the other one took out what looked like a ballpoint pen - and this began to emit (utstråle) a continuous buzz (summing), that went higher and lower because something was being communicated to them. Meanwhile the other one awakened from time to time and spoke to him in their language.

Night had now fallen. It was about ten-twenty and they put the suitcase in front of the balcony and opened it. My wife and I were seated without saying a word, and very impressed. Since across the street from us there is a neonlight-sign of an electric appliance(apparat-) shop, we saw all they were doing even though our lights were turned out. First they looked carefully to see if there was anyone on the balconies which, although not across from us in the other facade of the building, are not far away. Then they began to take out of the suitcase things like metallic balls the size of a tennis ball and other smaller ones. I had already seen one months before. It is something extraordinary. They stay in the air and go to all heights as if controlled by radio. In addition they took out two more things, although they couldn't be seen well, were shaped like this: (picture not included here).

In all they removed some twenty or more of different kinds. One by one they took them out on the balcony and, as if they were little bubbles or balloons, they disappeared toward the street. At least four more passed near the roof bordering the lamp and floated into the hallway of the house.

[Here is the first detailed explanation of the purpose and use of the mysterious mini-sondes reported in so many UFO close encounter cases. Here again, because of their widespread employment by many different ET visitors, this must be a nearly universal technology completely unknowwn to us at this time. -Publisher]

Then they asked our permission and went into the hallway and we heard the door to the street open. When they came back, the suitcase was empty. All this time, the one who did not know Spanish, was manipulating (håndterte)a metal rod with a disc in the center.

At a quarter to eleven the doorbell rang. Most surprising was that, while chatting with us, ASOO told us that they had arrived at the street door and, although I know that the gate (port) does not close until later, they said it was not wise to go down to receive them.

Nervously we opened (the door) for them. Accompanied by DEl 98 were two young ladies. One of them was taller and the other much younger and petite(liten og nett); they wore very modern elkskin coats, the larger girl a maroon color and the younger one a slight green, the one we now knew to be the "Superior"(overordnet). She carried a plastic flight bag with the airline acronym "DEA". They carried no other luggage. Both were blond and wore their hair loose. They were dressed in a modern but tasteful fashion.

The small one (who was the chief), talked with an English accent and speakmg Spanish very badly - although understandably, addressed my wife and said something to the effect that "she thanked her from the heart for the hospitality of the "Country of Spain". We all went into the dining room after the two men who had come earlier, took leave. In my whole life I have never felt more at ease (letthet/utvungenhet), for when Miss YU 1, my wife and I sat down, the larger girl, whose name was something like UUOO 120 or so, and DEl 98, who is the man who has most impressed me in my life with his infinite intelligence, remained standing, which was very unnatural, and that I criticize even if it was out of respect for their superior, because they ought to have realized that my wife and I felt very strained (anspente).

For example, since nothing escapes me, I noticed that every time she asked for something, they lowered their eyes when answering as if they did not dare to look at her. She is little more than a youngster; she can't be over nineteen so far as we know, but she looks sixteen. The other girl looked some twenty-three or twenty-five. Of course what most surprised my wife was that she, the youngest of all those here, was the one in command, so she blurted ("plompet") it out. The three of them laughed, and the Superior said that we must not think that on UMMO the young girls are in command, that this depends on many factors.

We talked a great deal about Spanish customs. The only thing that disgusted (hadde avsky for) them was the bulls(sikkert ment dette med tyrefektning). Nothing was said about the planet UMMO. She asked a lot of questions about the Spanish government; she knew about many things, the Referendum (folkeavstemming – sikkert noe som nettopp hadde skjedd der på denne tiden) - and even the Cortes. I told her that we did not want to mix in politics since the reds killed my father in the war. I was astounded by what she knew. My wife listened to her timidly (forknytt) without daring to say anything. She realized this and very gently began to talk about Spanish cooking, then remarked that she was saddened to learn that Spanish women read little and are not given an intellectual education as are the men, and she was sure their feminity is never lost with greater education. Then she looked at the other girl with a smile and the latter opened the traveling bag and handed my wife a marvelous home encyclopedia(praktfullt hjemmeleksikon) with color plates in Spanish.

We had supper (kveldsmat)there; my wife was amazed because the two women forced her to let them help her. What surprised us more is that they ate like us, but refused to take wine. They had already told us they wanted a simple meal, and my wife had prepared beforehand baked potatoes, boiled eggs, and for them fruit (oranges and bananas). Another absurd thing is that throughout the meal the Superior insisted so much on helping my wife, that when it was over, she (the Superior) washed the pots while her secretary remained standing without helping, as my wife told me afterwards. Her timidity (engstelse) had left her by then and they chatted a great deal while they were drying the dishes. (I stayed at the table talking with DEl 98). Another thing that surprised us, was that before starting to eat they requested permission to remove their shoes. The older girl knelt and with naturalness took off the shoes of their Superior, and then the two of them removed their own footwear. Seated during the supper, they did not speak unless she directed questions to them (de hadde altså en naturlig ærbødighet for maten. R.Ø.anm.).

The most strained (anspent) moment came now, for they very discreetly asked permission to retire(trekke seg tilbake). Again we begged them to use our bed or at least the sofa-bed, but it was useless.

DEl 98 went out on the street. I learned he was heading for a near by hotel where they had set up a kind of temporary official center for themselves. I believe this was with the sole mission of protecting Miss YU I.

Besides that, I think there were several of them walking about in the area all night.

I say it was a very unnatural situation because she wouldn't even let my wife give her a blanket. She told us smilingly that she was not know what to do or say. The older girl, who spoke much better Spanish than her superior, asked our permission to "throw something on the floor", telling us not to worry because on the following day there would be nothing there, nor would the floor tiles be damaged in any way. She took out what looked like a nickel-plated cylinder and an incredible quantity of yellow foam came out of it and left a big patch (flekk)on the floor like varnish (lakk). We did not dare even to ask about it. Miss YU I stayed in it and we three went out. The other girl said she would not lie down, but would stay all night in the hallway. When we went into our bedroom, we were so nervous and worried that we did not dare to undress. I don't know why, but it occurred to my wife to make me more nervous by saying that maybe the police might come, as if we were committing a crime or doing something bad.

We sat on the bed without talking for twenty minutes, then my wife goes and says she wanted to knock in case they needed anything. Afterwards she told me about it. The older girl was walking up and down in the hallway with her arms crossed. In a low voice my wife asked if she could bid her good night and ask her if she needed anything. The other said that in fact it would be a courtesy (høflighet) and only for her to go in without knocking; my wife had been about to rap on the door, but the other one told her obligingly to just go in because she was sure she was not sleeping yet. The two of them went in. Our dining room has a large table and there is a little table in one corner near the balcony. The balcony was half open. The light was off, but my wife says that on the floor beside her and the little table there was something like a disc a bit larger than a fifty-peseta coin that was phosphorescing a great deal and she could be seen quite well. She sat up and my wife asked if she wanted anything, that she was nervous thinking she might be uncomfortable. My wife says she had on a big kind of bathrobe. As the light was tenuous, she could not distinguish the material. They spoke a few words and left again.

In the corridor she spoke with the other woman. They talked a long time in low voices. This "Senorita" turned out to be married, with a husband on UMMO, and she had been selected for our planet. There on UMMO she was, as we would say, a teacher of a specialty of mathematics, and her mission on Earth, my wife did not know how to explain very well, but apparently it was related to the study of the history of the physicists (fysiskerne)who were here in bygone ages(svundne tidsaldre). While in Mexico she had committed a disobedience (ulydighet)and it seems she was being punished by having to serve her chief as a maid. In short, a long story.

We got up early. The two women were already chatting in the dining room. They requested permission to go into the bathroom. First the older of them bathed and YU stayed out talking with me. Then she went in too. A strange thing that my wife observed was that they had not used the towels or soap, in spite of the fact that the bathtub (badekar)had been used. The yellow patch on the floor was no longer there. Nothing could be found even with a magnifying glass! They wanted no breakfast, but insisted that we have ours. Another thing occurred. While YU One was talking with us, the other woman stood looking closely at all the diningroom furniture. The younger one noticed it and this time in their language she said something in a tone that sounded gentle to us, but the older woman, UUO, blushed(rødmet), her lips trembled(skalv) and her eyes moistened(ble våte). We pretended not to notice this and continued talking.

They left early and returned that night. We shall never forget the conversations we had with that young woman. My wife was so impressed that she confessed to me that now she truely believes they were from UMMO. Furthermore, that same day, the 27th, DEl 98 came and dictated several things to me, among them letters you would receive. One told of the arrival in Brazil, Bolivia and Spain of their interplanetary ships. He dictated more reports and said he would continue doing so Sunday and tuesday because he did not know if their Superior would give all of them orders to depart, but he suspected she would, because he knew no one would be coming off the ship and that all his brothers had received orders to leave the other countries they were in, and to group themselves in Brazil, Bolivia and Spain. I asked him whether they would be coming back and he said he did not even know for sure if they were leaving. I asked him if she would know, or whether she was expecting orders on reaching the ships, and he said it was not necessary to wait for the ships, in order to learn the orders (they call the ships OAUELEA UEBA OEMM). He said she knew but was not accustomed (vendt seg til--)to giving explanations to her subordinates. He said that just in case, he himself would dictate a few more reports - so that in case they left - I could send them to certain people on definite dates. (In fact he gave me three more reports to type for three people living in Paris and Lyon, written in French.)

The next day, Sunday, YU One returned in the afternoon without her companion but accompanied by ASOO 3 and another man unknown to me, very young, and who did not speak Spanish either (or did not wish to speak it). They gave me some little packages to mail and an envelope for me, asking that I not open it, although ASOO 3 asked me when we were alone, to keep my identity secret whatever happened, for if they returned to Earth, I and another gentleman were their only contacts in Spain.

YU I took leave of us Tuesday morning, saying that they would not be sleeping any more in our house, that they would spend the night on the outskirts (utkant)of Madrid. DEl 98 came to pick her up and they entered a taxi whose number I wrote down. We hated to see them go. I haven't seen them since…..

[Tuesday was the 30th of May. They were picked up the evening, 1. june.]

From newspapers I learned that the ship arrived. In one of the papers they even had photographs of it. All wednesday night my wife and I were walking about in the area of the Casa de Campo y Arguelles because they told us the landing was most probable in Wednesday rather than Thursday.

On Thursday we were in University City (La Ciudad Universitaria) until eleven at night and, since we weren't seeing anything, dead for sleep, we retired. The following afternoon we found out about it in the daily newspaper PUEBLO and bought all the afternoon papers to look for news. We also called ....... (sic) by phone but there was no answer.

For some time now I had had no doubt about them, but this experience, in case any doubt were left, finally convinced me and my wife. I didn't know if I was dreaming. If it weren't for you who were receiving their letters, and also my wife, who has now met them, and my brother-in-law, and the news reports in the newspapers, I would have thought I was crazy. This was the greatest experience of my life, and if it weren't for them having asked me to use discretion, I wouldn't care if they took me for crazy, and would shout it to the four winds.

Only one thing worries me now: why did they go that way, so suddenly, and furthermore all of them? (De viste først senere at dette var pga frykt for nevnte atomtrussel. R.Ø.anm.) Sunday night my wife and I had a long chat with her. She (YU I) gave us marvelous tips about meals and about how to train the children. We talked about the space flights of the Americans to the moon, and she told us things about astronomy that left us with our mouths open, to the point that I, who in the beginning had been bothered by the fact that she were no more than a lass(ungjente), now felt dominated by her.

I don't know how the scrap between Egypt and the Jews came up, but I asked her opinion, and she said for us to be calm, that there would be no world war (?), but then she became pensive (tankefull) and the two of them looked at each other very significantly. Then, as if realizing that we had caught that glance(blikk), she repeated in a steady voice that we should rest assured there would be no such war. But I have been thinking the matter over. Why did they all leave so suddenly? It's said that rats abandon ships about to sink. They have been making their studies, have been dictating scientific reports and other things to me, and suddenly ... Was she telling us there would be no war in order to tranquilize (berolige) us the way they lie to children in war-time before a bombardment? They are well informed about politics and economics. Before the explosion of the Chinese (atom?)-bomb, DEl 98 announced it to me with the exact time, and then the newspapers reported it (which made me think perhaps my wife was right and they were spies).

At last I've unburdened myself to you, because I had to. Tonight I intend to write another letter to another gentleman who has been receiving the reports. I offer you my friendship, for you and I have been witnesses of this.......

(Note: a serious effort is being made to collect as many of these documents, notes and letters as possible, from all parts of the world. The spanish group alone has over 1000 pages, and estimate possibly that many more exists. We have included a listing of the documents in the hands of the spanish group in the appendics to the org.book. Note that world intelligence services have meddled (beskjeftiget seg) extensively in this strange affair.)

Deler av dette – bl.a. det danskspråklige - er tatt fra "ufo-aspekt" – tidligere dansk ufo-tidsskrift. Merk at det også er utgitt en bok oversatt til dansk om denne saken - det er oversettelse av UNO CASO PERFEKTO – "ufo i fokus" på dansk. Jeg er interessert i evt. ex.av denne danske oversettelse-. (R.Ø.anm)

nyere artikkel på norsk nyhetsspeilet om denne kontakten

link to much more on the case - also practical history of UMMO  | another site on "history of UMMO affair "

video (20min): Colonel Wendelle Stevens: Aliens From Planet Ummo

 


link til vitenskapelig materiale fra en fransk vitenskapsmann (Jean-Pierre Petit, French Astrophysicist) som kom inn på denne saken i 1976 - men merk at språket er delvis dårlig skriftlig engelsk 

 

mer om saken på engelsk der bl a det engelskspråkelige utdraget over er henter fra.

hovedsiden